I steden for å se på borgerne som passive informasjonsmottakere, må vi se på dem som aktive informasjonsprodusenter som kan videreutvikle og gjenbruke offentlig informasjon til nye tjenester.

Kommunene har et lovpålagt ansvar for å sørge for informasjon til innbyggerne. Vi har hatt fokus på å gi saklig og riktig informasjon og har ofte designet hjemmesidene våre utfra to perspektiv
* innbyggerne skal få informasjon om hvilke tjenester kommunen tilbyr, hva er betingelsene for å få tjenesten og hvordan kan du få den
* informasjon om lokaldemokratiet, politiske vedtak , budsjett, aktiviteter som vi definerer som viktig for innbyggerne.

Diskusjonen har ofte dreid seg om tjenester eller informasjon/nyheter skal ha den mest framtredende plassen på første side.

 Slik jeg forstår prinsippene rundt web.2.0, betyr det at rollene endrer seg fra at det offentlige har monopol på riktig informasjon som vi deler med borgerne, til at borgerne kommer  mere direkte inn som informasjonsprodusenter . De bruker tilgjengelig informasjon og skaper nye tjenester f.eks., kommneterer og deler.
 Jeg tror fortsatt at det det offentlig skal være informasjonsprodusenter av pålitelig informasjon om virksomheten. Utfordringene ligger  i hvordan vi tilrettelegger for å gjøre offentlig informasjon mere tilgjengelig, ulike edialoger og større fleksibilit og raskere respons for borgerne og hvordan vi håndterer dette.
En ny hverdag der eforvaltning ,edialoger , web2.0 mm endrer arbeidsprosesser , møter også ofte motstand. De medførere også en maktforskyvning både innad i organisasjonen og i fht borgerne, ifht politikken.